127 Hours (2010)

Jeg må innrømme at jeg alltid har likt James Franco. Derfor gleder det meg stort at han nå seiler opp som en av de beste skuespillerne i Hollywood om dagen. Mannen er både versatil og karismatisk. I 127 Hours viser han dette til fulle! Og det er liten tvil om at denne filmen er vel anvendte 90 minutter. Jeg vet at uttrykket «tour de force» begynner å bli slitt, men det er lite annet som dekker opplevelsen av denne filmen. Den veksler mellom lys og trivelig, til mørk og nedtrykt, til rett og slett intens! Med Oscar-verdig klipping og glitrende musikk kan denne fort seile opp som kandidat til årets beste når året skal gjøres opp. Sterk 8/10

Posted in Film | Tagged , , | Leave a comment

Wonder Boys (2000)

Jeg har alltid likt Wonder Boys, helt siden jeg så den for første gang. Det har vært en film jeg henter fram med (u)jevne mellomrom og tar et gjensyn med. Det gleder meg at den holder seg så godt; så mye at den faktisk har vokst til å bli en av mine absolutte favoritter. Enkelte vil nok nå si at det er klart jeg elsker en film med så mye Dylan på soundtracket, og at dette var filmen som bidro til at Dylan dro i land en Oscar (for beste musikk, original sang), men det er ikke bare derfor. Skjønt – klart det hjelper at Dylan figurer sammen med Neil Young og Leonard Cohen (blant andre) på soundtracket.

Dette er en film jeg stadig ser på nytt fordi den er så fordømt godt skrevet. Og like fordømt godt gjennomført av skuespillerne; fra Michael Douglas og Frances McDormand, til Robert Downey Jr. og Tobey Maguire. Og det er så forfriskende å se Douglas i rollen som rufsete, hasjrøykende litteraturprofessor og forfatter som sliter tungt med «den vanskelige andreboken», i motsetning til de vanlige striglet-hvitsnipp-rollene han som oftest gestalter. (Denne filmen burde være obligatorisk pensum på alle forfatterstudium/-skoler rundt omkring i verden!) Handlingen skal jeg ikke gjengi i særlig detalj, annet enn at det er særdeles bra forfattet, med mye lun såvel som sort humor. Den er tidvis ganske absurd, etter hvert som forviklingene hoper seg opp,  men det mister aldri taket på troverdigheten.

Wonder Boys er en fantstisk herlig film, som jeg aldri blir lei av, og som med årene har sikret seg en solid plass på min «10 filmer å ta med på en øde øy»-liste … 10/10

Posted in Film | Tagged , , | 1 Comment

Much Ado About Nothing (1993)

Hath no man’s dagger here a point for me?

Hvis du er Shakespeare-newbie kan denne filmen være en fin inngangsdør, med et utall kjente skuespillere og sine knappe to timer (i motsetning til Branaghs Hamlet som også kunne skryte av et rikt skuespillergalleri, men med 4 timers spilletid). Den er, mer eller mindre, en morsom romantisk komedie, bare med Shakespeares veltalenhet. Branagh, som har noen Shakespeare-adapsjoner på samvittigheten, liker å holde seg nær til teksten, både i dialog og setting – og det gjør han også i denne. Vi er i Messina for 500-600 år siden, og dialogen er uendret fra teksten, men det er lett å henge med. Og historien er morsom, vittig, sjarmerende, og – som seg hør og bør i en Shakespeare-komedie – det ender godt til slutt. I tillegg kan du bade i morsom dialog og dialog-dueller i ye olde english.

I will live in thy heart, die in thy lap, and be buried in thine eyes — and moreover, I will go with thee to thy uncle’s.

Herlig! 8/10

Posted in Film | Tagged , , , | 3 Comments

Due Date (2010)

Hvis du likte Todd Phillips’ forrige forviklingskomedie, The Hangover, vil du helt sikkert like Due Date. Personlig syns jeg sistnevnte var hakket bedre, fordi den ikke var fullt så masete som sin forgjenger. Robert Downey Jr. og Zach Galifianakis har flott kjemi, evt anti-kjemi, og gnissingene dem imellom skaper mange morsomme situasjoner. Et par ganger i løpet av filmen holdt jeg faktisk på å rulle av sofaen i latter. Dette var moro. 7/10

Posted in Film | Tagged , | Leave a comment

Unstoppable (2010)

Et 800 meter langt godstog er «på rømmen» i 120 kilometer i timen, lastet med giftige og eksplosive kjemikalier. Denzel Washington og Chris Pine skal prøve å stoppe det før det når stobyen. Det er forfriskende at det lages filmer hvor katastrofen skyldes Ethan Suplee og ikke – nok en gang – terrorister, dét skal Unstoppable ha. Og selv om vi ikke helt unslipper en smule sentimentalitet over vi-kan-dø-i-prosessen-scenariet, så er ikke filmen nedlesset i det (vi slipper kleine far/datter-samtaler ala Armageddon)faktisk sier Washington på et punkt: «Don’t get sentimental on me, it makes me feel like I’m gonna die!» Og slik er filmen for det meste; kalde fakta på bordet, og lite føleri. Jeg likte den godt, og syns den var verdt 95 minutter av min tid, men jeg tror ikke dette er en framtidig klassiker som fordrer mange gjensyn. Men verdt en titt, dét er den definitivt. 6/10

Posted in Film | Tagged , , , | 2 Comments

«Royal Assassin» av Robin Hobb

Royal Assassin er andre bok i Farseer-trilogien, og plukker opp trådene der først bok sluttet. Fitz balanserer på en knivsegg i dobbeltrollen som offentlig anerkjent bastardprins og kongens hemmelige snikmorder. Angrepene fra Red Raider-skipene øker i antall og styrke, samtidig som Fitz er overbevist om at den yngste av kongens sønner – den blærete Regal – forsøker å komme først i arverekken på opplagt uredelig vis. For å gjøre vondt verre viser Fitz’s Skill-evne seg å være mer i retning av the Wit; dyremagi som anses som en styggedom, og straffes med døden hvis oppdaget i folk. Royal Assassin gjør ikke skam på trilogien; igjen er dette fengende og svært godt skrevet fantasy av ypperste merke. 8/10

Posted in Litteratur | Tagged , | Leave a comment

The Tourist (2010)

Har du halvannen time du vil slå ihjel, og er fysen på noe lett underholdning? Da syns jeg du skal bruke pengene på et «Donald Pocket». Stol på meg, du vil ha mer igjen for pengene. For The Tourist er omtrent like original som en av historiene hvor Magica fra Tryll prøver å stjele lykketiøringen til Onkel Skrue.

Dette er Salt (jepp, enda en Angelina Jolie-film fra 2010!) kryssa med Knight & Day (uten humoren!), med litt utvanna Jason Bourne som smakstilsetning. Dette har vi sett før! At gutter som Christopher McQuarrie (The Usual Suspects) og Florian Henckel von Donnersmarck (Das Leben der Anderen) står bak denne forutsigbare lapskausen gjør jo bare at man i større grad mister trua på Hollywood! Men klart; hvis du digger Johnny Depp på autopilot, eller Angelina Jolie på … uh … slik hun alltid er, så hiv deg til. Men kom ikke og si at jeg ikke advarte deg. 3/10

(Sett heller på Salt eller Knight & Day.)

Posted in Film | Tagged , , , | Leave a comment

«Half Share» av Nathan Lowell

Andre bok i «Solar Clipper Trader Tales»-serien fortsetter der den første boken sluttet, uten noen ellipse. Ishmael avanserer til half share, og flytter fra byssa til miljøsenteret på Lois McKendrick. Sammen med kompisen Pip har han startet et lite privat handelsimperium, som gjør det stort på «loppemarkedene» på romstasjonene de frekventerer. Ellers går det bare godt med Ish. Litt for godt, noen ganger – jeg merka det i første bok også; har er ikke mye konflikt og motgang å spore. Problemene Ish møter på er relativt små, og de ender alltid med at han gjør det bedre enn han i utgangspunktet hadde tenkt; det går aldri galt for ham. Så jeg kunne nok ønske meg litt mer konflikt og motgang, men ellers er dette flott underholdning. Nå håper jeg det ikke går for lenge før bok 3 er tilgjengelig i Kindle-format. 7/10

Posted in Litteratur | Tagged , | Leave a comment

«Quarter Share» av Nathan Lowell

Dette er første bok i «Solar Clipper Trader Tales»-serien, hvor helten, den unge Ishmael Horatio Wang, er en helt vanlig gutt-snart-mann som plutselig (i første kapittel) blir foreldreløs og pengelens. Når moren brått faller fra i en ulykke, tvinger firmaplaneten han bor på ham til å forlate da det ikke finnes jobb for ham der. Ish tar hyre på klipperen Lois McKendrick, et frakteskip hvor han starter på laveste nivå; quarter share. Boken er klinisk fri for kampscener i rommet, her er ingen romvesener, og antall prinsesser som må reddes er – ja, du gjetta dét – null.

Forfatter Nathan Lowell sier på sin hjemmeside at intensjonen var å skrive en romopera hvor helten ikke var en arketype, men ganske enkelt en average joe som må klare seg selv og finne ut av universet på egen hånd (uten å måtte redde det for N’te gang i hver bok). Jeg syns han har lyktes svært bra; Quarter Share er fengende og engasjerende, godt skrevet, og med et svært troverdig persongalleri og univers. Bok to er allerede kjøpt inn. Sterk 7/10

Posted in Litteratur | Tagged , | Leave a comment

Hunter Prey (2010)

Det er veldig forfriskende at det lages filmer som Hunter Prey. Med et RED-kamera, og en forsyning rekvisitter fra Star Wars’ overskuddslager(?), har Sandy Collora (mannen bak den glimrende kortfilmen Batman: Dead End) og kompani laget en fortreffelig lavbudsjetts sci-fi i Mexicos ørken. Her trekkes klare linjer til 80-tallsklassikeren Enemy Mine, pluss små referanser til Blade Runner (evt Soldier). Jo mindre man vet om handlingen på forhånd, jo bedre blir opplevelsen. Og dette var en fin opplevelse! Får vi mer, vær så snill? Solid 7/10

Posted in Film | Tagged , , | Leave a comment