Andre bok i «Solar Clipper Trader Tales»-serien fortsetter der den første boken sluttet, uten noen ellipse. Ishmael avanserer til half share, og flytter fra byssa til miljøsenteret på Lois McKendrick. Sammen med kompisen Pip har han startet et lite privat handelsimperium, som gjør det stort på «loppemarkedene» på romstasjonene de frekventerer. Ellers går det bare godt med Ish. Litt for godt, noen ganger – jeg merka det i første bok også; har er ikke mye konflikt og motgang å spore. Problemene Ish møter på er relativt små, og de ender alltid med at han gjør det bedre enn han i utgangspunktet hadde tenkt; det går aldri galt for ham. Så jeg kunne nok ønske meg litt mer konflikt og motgang, men ellers er dette flott underholdning. Nå håper jeg det ikke går for lenge før bok 3 er tilgjengelig i Kindle-format. 7/10
«Quarter Share» av Nathan Lowell
Dette er første bok i «Solar Clipper Trader Tales»-serien, hvor helten, den unge Ishmael Horatio Wang, er en helt vanlig gutt-snart-mann som plutselig (i første kapittel) blir foreldreløs og pengelens. Når moren brått faller fra i en ulykke, tvinger firmaplaneten han bor på ham til å forlate da det ikke finnes jobb for ham der. Ish tar hyre på klipperen Lois McKendrick, et frakteskip hvor han starter på laveste nivå; quarter share. Boken er klinisk fri for kampscener i rommet, her er ingen romvesener, og antall prinsesser som må reddes er – ja, du gjetta dét – null.
Forfatter Nathan Lowell sier på sin hjemmeside at intensjonen var å skrive en romopera hvor helten ikke var en arketype, men ganske enkelt en average joe som må klare seg selv og finne ut av universet på egen hånd (uten å måtte redde det for N’te gang i hver bok). Jeg syns han har lyktes svært bra; Quarter Share er fengende og engasjerende, godt skrevet, og med et svært troverdig persongalleri og univers. Bok to er allerede kjøpt inn. Sterk 7/10
Hunter Prey (2010)
Det er veldig forfriskende at det lages filmer som Hunter Prey. Med et RED-kamera, og en forsyning rekvisitter fra Star Wars’ overskuddslager(?), har Sandy Collora (mannen bak den glimrende kortfilmen Batman: Dead End) og kompani laget en fortreffelig lavbudsjetts sci-fi i Mexicos ørken. Her trekkes klare linjer til 80-tallsklassikeren Enemy Mine, pluss små referanser til Blade Runner (evt Soldier). Jo mindre man vet om handlingen på forhånd, jo bedre blir opplevelsen. Og dette var en fin opplevelse! Får vi mer, vær så snill? Solid 7/10
Red Hill (2010)
Machete møter High Plains Drifter i denne australske samtidswesternen, hvor en aboriginer som har rømt fra fengsel kommer tilbake for å ta hevn på byen Red Hill. Filmen bygger seg fint opp fra starten, og tar seg tid til å etablere karakterene og samfunnet. Den somler og fomler littegran i midtpartiet, og blir kanskje tidvis litt formulaisk (den finner ikke opp kruttet, for å si det sånn), men den henter seg inn igjen mot slutten. 7/10
«The Day After and Other Stories» av Wil Wheaton
A very short collection of very short stories available for a very short time
Wil Wheaton, antagelig mest kjent for sin rolle som unge Wesley Crusher i «Star Trek: The Next Generation», har skrevet bøker lenge. De har alle vært selvbiografiske, og Wheaton har en fantastisk fortellerstemme, og skriver svært engasjerende om hvordan det var å vokse opp som geek på 80-tallet (hans første bok bar tittelen Just a Geek). Med The Day After and Other Stories tar han endelig steget ut i fiksjonens verden, noe vi – hans faste lesere – har ventet på lenge. Som undertittelen antyder er dette en kort samling, kun 50 sider, som fort er lest ferdig, men ikke desto mindre verdsatt. Hovedhistorien, «The Day After», er en stilig Left 4 Dead-inspirert historie om hvordan en tenåring opplever post-zombie-apokalypsen. The Day After and Other Stories byr på en liten, men tilfredsstillende meny. Nå venter jeg i spenning på neste fiksjonsprosjekt fra Wheaton! 8/10
Legend of the Guardians: The Owls of Ga’Hoole (2010)
Ta Star Wars og kryss den med litt Ringenes Herre, bytt ut menneskene med ugler, og du har – mer eller mindre – Legend of the Guardians. Visuelt nydelig og veldig fengende fantasy-eventyr, som klarer å skape et stort og episk univers. Her er alt man forventer av episk fantasy på plass. At uglene snakker engelsk med australsk aksent gjør det bare enda mer fornøyelig. 8/10
Howl (2010)
I saw the best minds of my generation destroyed by
madness, starving hysterical naked
Dette er mer en kunstfilm enn en ren biografifilm. Allen Ginsberg (nydelig tolket av James Franco) prater om livet og kunsten. Vi får se hans mest kjente dikt, «Howl», tolket visuelt i animasjon, kryssklippet med rettsaken hvor diktet ble anklaget for å være obskønt. Det hele er meget flott satt sammen! At Allen Ginsberg er min favorittpoet farger muligens min verdsettelse av filmen, men denne står glatt til 9/10
Star Trek – en innføring for nybegynnere
Illustrasjon: Stian Andreassen
Star Trek – antagelig den største franchisen i underholdningsindustrien. Skapt av Gene Roddenberry, en forhenværende politimann fra San Fransisco, har Star Trek gravert seg inn i kulturhistorien med dype spor. Men hvor skal man starte, hvis man er total nybegynner?
«Assassin’s Apprentice» av Robin Hobb
Assasin’s Apprentice er første bok av Farseer-trilogien – episk fantasy av beste merke, med et rikt persongalleri, kongelige intriger, magiske evner og – selvsagt – krig. Historien fortelles om og av Fitz, kronprinsens bastard, som skaper så mye furore når han kommer for dagen, at faren abdiserer. Fitz blir tatt under vingen av kongen selv, og i hemmelighet trent opp til å bli kongelig snikmorder. Med blått blod i årene har Fitz også the Skill, en magisk evne som minner om telepati, og som i bokens «nåtid» er ganske obskur. Kongedømmet trues av Red Raiders, skip fra de ytterste øyene, som gjør folk om til zombier (i mangel av et mer dekkende ord). Godt og fengende skrevet! 8/10
Filmåret 2010
Vi har kommet til slutten av 2010. I år har jeg for første gang på lenge fått med meg veldig mye av det nye som har kommet. Jeg har selvsagt ikke fått med meg alle, men mange – man kan ikke rekke alt. Her er min oppsummering, basert mest på karakterer som ble gitt da de ble sett, med en bitteliten vekting i etterkant: