Season of the Witch (2011)

Jeg skal prøve en ny vri – jeg blir litt lei av å skrive det som føles som de samme anmeldelsene om og om igjen – så jeg tenkte jeg kunne skrive om Season of the Witch i haiku-form. Den lar seg ganske fint oppsummere med 17 stavelser, så here goes:

Zombiemunker, kult!
Nic Cage på autopilot.
Helt grei tidtrøyte.

5/10

«Royal Assassin» av Robin Hobb

Royal Assassin er andre bok i Farseer-trilogien, og plukker opp trådene der først bok sluttet. Fitz balanserer på en knivsegg i dobbeltrollen som offentlig anerkjent bastardprins og kongens hemmelige snikmorder. Angrepene fra Red Raider-skipene øker i antall og styrke, samtidig som Fitz er overbevist om at den yngste av kongens sønner – den blærete Regal – forsøker å komme først i arverekken på opplagt uredelig vis. For å gjøre vondt verre viser Fitz’s Skill-evne seg å være mer i retning av the Wit; dyremagi som anses som en styggedom, og straffes med døden hvis oppdaget i folk. Royal Assassin gjør ikke skam på trilogien; igjen er dette fengende og svært godt skrevet fantasy av ypperste merke. 8/10

Legend of the Guardians: The Owls of Ga’Hoole (2010)

Ta Star Wars og kryss den med litt Ringenes Herre, bytt ut menneskene med ugler, og du har – mer eller mindre – Legend of the Guardians. Visuelt nydelig og veldig fengende fantasy-eventyr, som klarer å skape et stort og episk univers. Her er alt man forventer av episk fantasy på plass. At uglene snakker engelsk med australsk aksent gjør det bare enda mer fornøyelig. 8/10

«Assassin’s Apprentice» av Robin Hobb

Assasin’s Apprentice er første bok av Farseer-trilogien – episk fantasy av beste merke, med et rikt persongalleri, kongelige intriger, magiske evner og – selvsagt – krig. Historien fortelles om og av Fitz, kronprinsens bastard, som skaper så mye furore når han kommer for dagen, at faren abdiserer. Fitz blir tatt under vingen av kongen selv, og i hemmelighet trent opp til å bli kongelig snikmorder. Med blått blod i årene har Fitz også the Skill, en magisk evne som minner om telepati, og som i bokens «nåtid» er ganske obskur. Kongedømmet trues av Red Raiders, skip fra de ytterste øyene, som gjør folk om til zombier (i mangel av et mer dekkende ord). Godt og fengende skrevet! 8/10

Harry Potter and the Half-Blood Prince (2009)

Det slår meg at noe av det beste med HP-filmene er hvor heldig de har vært med castingen. Fra Daniel Radcliffe til Maggie Smith; dette er inspirerte skuespillere. Når man har fått bøkene litt på avstand er det noe lettere å nyte filmene for film, og ikke henge seg opp i detaljer som er endret eller mangler. 7/10

Mysterious Island (1961)

Dette var skralle saker. Ukjente skuespillere som agerer karakterer man bryr seg lite om. Det som gjorde filmen verdt å se var Ray Harryhausen-effektene, som egentlig ikke skulle være der i utgangspunktet; i et forsøk på å løse verdens matproblemer har Capt. Nemo utviklet megadyr (dette er ikke med i romanen i det hele tatt), og resultatet er svære krabber, bier og kalkuner som karakterene møter underveis. Nei, Richard Fleischers 20000 Leagues Under the Sea (1954) står fortsatt trygt som den beste Jules Verne-adapsjonen til dato. 5/10

Centurion (2010)

Min første tanke var: «Dette er ikke noen ny Gladiator». Men i etterkant har jeg tenkt at der Gladiator føles veldig historisk – ja, sågar historisk korrekt, om du vil – så føles Centurion mer som en «swords & sandals»-fantasy. At legionen er romersk, og fiendene picts, som begge er å finne i Europa-historien, er nesten bare staffasje; de kunne like godt hatt helt fiktive navn, og filmen hadde fungert like fint. Filmen har mange likehetstrekk til King Arthur (2004), men der Arthur føltes uepisk og fjollete, syns jeg denne dro det hele i land langt bedre. Jeg tror Centurion er en film som kan vokse litt med gjensyn, og jeg skulle gjerne sett 130 minutters-versjonen – håper den kommer på blurry! 7/10

City of Ember (2008)

En veldig «Tim Burton»-esque* science fantasy, med en helt fantstisk produksjonsdesign! Tenk City of Lost Children kryssa med The Island, ispedd en dæsj Stardust. Byen er nydelig konstruert, en karakter i seg selv, og stemningen er fullkommen! Mange kjent fjest trekker også opp; Bill Murray, Tim Robbins, Mackenzie Crook, Martin Landau (som er glitrende!). Storyen mangler zest – det lille ekstra – for å bli en stor klassiker, og slutten er så rusha at man i ettertid lurer på om man sovna eller noe, men den er veldig flott underveis. Svak 7/10

*) Skyldes nok at Caroline Thompson står for screenplay

Ink (2009)

Denne overrasket. Visste nesten ingenting om den på forhånd, annet enn at det var science-fantasy, og jeg leste at ingen studio ville kjøpe den, så produksjonsselskapet lanserte den på DVD og Blu-ray selv. Den ble visstnok lastet ned (som torrent) 400.000 ganger på én uke da den ble lagt ut på piratstedene, noe som gjorde filmskaperne meget glade. Hvorfor ingen studio ville kjøpe den fatter jeg ikke; denne var både underholdende, spennende, original & uforutsigbar, og veldig veldig fin. Som District 9 viser den at man ikke trenger trillioner av $ for å lage god film, hvis man har et godt manus og en visjon. 8/10