We Dive at Dawn (1943)

En WWII-film laget under WWII er, om ikke uhørt, så iallfall sjelden vare. Dette er vel nærmest prototypen på ubåtfilmer. Undervannsscenene er få, og med opplagte modeller, men så er det heller ikke filmens ryggrad. Et knippe relativt ukjente (med unntak av John Mills) britiske skuespillere, og samspillet mellom dem på ubåten, er hva som gir filmen sjarm; her er kjemi til tusen. En flott blanding av drama og komedie, og et oppdrag som etterhvert blir svært nervepirrende, gjør We Dive at Dawn til en aldri så liten perle. At man tidvis sitter med en følelse av Powell & Pressburger krysset med Billy Wilder er heller ingen ulempe. 7/10

A Matter of Life and Death (1946)

Da har jeg omsider tatt P&P-møydommen min, og – jø og fyse! – dette var vanvittig bra saker. Så himla bra blanding av Technicolor og monokrom. Så fantastiske karakterer. Så hinsides melodramatisk og likevel aldri klissete og kleint. Jøye meg, sier jeg bare! Er litt i tvil ennå om den fortjener 9/10, har foreløpig landa på en svært sterk 8/10

The A-Team (2010)

Jeg husker som ung valp, det var om å gjøre å komme seg fortest mulig hjem fra skolen for å få med seg dagens episode av «A-Team». Herre, det var herlige tider. Jeg kunne introen utenat.

Ten years ago a crack commando unit was sent to prison by a military court for a crime they didn’t commit. These men promptly escaped from a maximum security stockade to the Los Angeles underground. Today, still wanted by the government, they survive as soldiers of fortune. If you have a problem, if no one else can help, and if you can find them, maybe you can hire … The A-Team!

Filmen er en slags genesis-historie for A-Team, hvordan de begikk forbrytelsen de ikke begikk, og den klarer til dels å gjenskape noe av magien og kjemien fra serien, men den når ikke helt opp. (Kan hende en oppfølger eller to vil gjøre susen?) 6/10

Centurion (2010)

Min første tanke var: «Dette er ikke noen ny Gladiator». Men i etterkant har jeg tenkt at der Gladiator føles veldig historisk – ja, sågar historisk korrekt, om du vil – så føles Centurion mer som en «swords & sandals»-fantasy. At legionen er romersk, og fiendene picts, som begge er å finne i Europa-historien, er nesten bare staffasje; de kunne like godt hatt helt fiktive navn, og filmen hadde fungert like fint. Filmen har mange likehetstrekk til King Arthur (2004), men der Arthur føltes uepisk og fjollete, syns jeg denne dro det hele i land langt bedre. Jeg tror Centurion er en film som kan vokse litt med gjensyn, og jeg skulle gjerne sett 130 minutters-versjonen – håper den kommer på blurry! 7/10

The Kingdom (2007)

Denne var vanskelig å gripe an i starten. Den begynner med en heftig 3-minutters montasje/tidslinje om utviklingen av Saudi Arabia. Så et like heftig terrorangrep. Deretter setter den på bremsene; handlingen går med ett mye saktere, selv om ting skjer i hesblesende tempo. Ting skjer fort, men utviklingen går tregt. Så nærmer man seg slutten, og man tenker «Var det alt?» – hvorpå filmen kjører en full-180-vending, og avslutter med en gnistrende finale! Mulig jeg var litt for trøtt (med hodepine) da jeg så den, og således ikke klarte å sette riktig pris på den. Det var mye bra her, men ved først titt var den noe forvirrende. Mye bra, dog, som sagt, så det blir en undrende 7/10