Alien Trespass (2009)

De lager ikke scifi-filmer lengre slik de gjorde på 50-tallet; de hadde en særegen stil som er vrien å emulere utenfor æraen. Skjønt noen prøver. Alien Trespass er et slikt forsøk, og den lykkes langt på vei. Larry Blamire gjorde noe liknende i 2001, med The Lost Skeleton of Cadavra – men der Cadavra var en hysterisk (og hysterisk morsom) over-the-top sjangerparodi, legger Alien Trespass seg på en langt mer autentisk linje. Opplagt inspirert av The Day the Earth Stood Still (1951), The War of the Worlds (1953) og, ikke minst, The Blob (1958) (som er direkte referert i en kino-scene) er dette et forsøk på å lage en ekte 50-talls scifi, hvor stilen emuleres uten å parodieres. Litt ala Tarantinos endeløse sjangerhyllester, er dette regissør R.W. Goodwins (som regisserte flere episoder av «X-Files») sin hyllest til en sjanger han opplagt vokste opp med, og på. Som sjangerhyllest er dette bra saker, men som alle ærafilmer som er laget utenfor sin æra, føles den nettopp litt «utenfor». Men er man (som meg) glad i 50-talls scifi er dette topp underholdning. Ære være Goodwin for et solid forsøk! 6/10

Unknown (2011)

Jeg har veldig sansen for Liam Neeson, han gjør generelt gode roller. Og etter den intense og knallsterke Taken (2008) var det lett å la seg friste til å se Unknown. Filmen går hardt ut fra starten, og spenningen bygger seg solid opp underveis. Her er mange sterke roller, fra Neeson selv, til January Jones, Bruno Ganz, og alltid nydelige Diane Kruger. Historien er langt fra forutsigbar, og overrasket meg stadig med nye vendinger. Det som til syvende og sist hindrer Unknown fra å nå den store høyden, er at «løsningen» på mysteriet blir litt antiklimaks. Jeg forventer kanskje mye, og bruker muligens uttrykket «dette har vi sett før» en smule ofte – men følelsen er umiskjennelig. Dette har vi sett før. Og det er ikke mange årene siden. Men dog, Unknown byr på mye bra, og er vel verdt et par timer. 6/10

Limitless (2011)

Vi er ikke akkurat bortskjemt med gode scifi-filmer om dagen – det er et par år siden «gullalderen» som ga oss umiddelbare klassikere som Distric 9 og Moon –  men Limitless skal ha masse kudos for å prøve å gi oss noe bra. Dette er en kjapp techno-thriller med et spennende konsept i bunnen, og et frodig persongalleri man engasjeres i. Det er ikke mye negativt å sette fingeren på her, men jeg syns kanskje konseptet ble litt underutviklet; filmen tør ikke å «ta den helt ut», og den kunne med fordel ha vist oss mer av konsekvensene rundt konseptet, f.eks. med hjelp av de spenstige bifigurene som stadig vikles inn i handlingen. Jeg savna litt mer plotutvikling, litt mer punch. Eller sagt på en annen måte: Litt mindre Wall Street, og litt mer A Scanner Darkly. 6/10

Unstoppable (2010)

Et 800 meter langt godstog er «på rømmen» i 120 kilometer i timen, lastet med giftige og eksplosive kjemikalier. Denzel Washington og Chris Pine skal prøve å stoppe det før det når stobyen. Det er forfriskende at det lages filmer hvor katastrofen skyldes Ethan Suplee og ikke – nok en gang – terrorister, dét skal Unstoppable ha. Og selv om vi ikke helt unslipper en smule sentimentalitet over vi-kan-dø-i-prosessen-scenariet, så er ikke filmen nedlesset i det (vi slipper kleine far/datter-samtaler ala Armageddon)faktisk sier Washington på et punkt: «Don’t get sentimental on me, it makes me feel like I’m gonna die!» Og slik er filmen for det meste; kalde fakta på bordet, og lite føleri. Jeg likte den godt, og syns den var verdt 95 minutter av min tid, men jeg tror ikke dette er en framtidig klassiker som fordrer mange gjensyn. Men verdt en titt, dét er den definitivt. 6/10

Robin Hood (2010)

Har det gått inflasjon i å lage opprinnelsesfilmer? Syns vi har sett et vell av dem nå, i etterkant av Wolverine-filmen. Men Scott kan disse epokefilmene, historisk drama, han er god på sånt. Denne mangler ingenting på stemning og tidskoloritt, og når man først skal lage enda en Robin Hood-film er det forfriskende at man går nye veier hva historien angår. Men dette er ingen ny Gladiator, til dét er den altfor lite inspirert og episk. 6/10

Predators (2010)

Først av alt; dette er ikke en reboot, men en oppfølger til de to første, hvor man ignorerer plotlinjene fra Alien vs Predator-filmene. Dernest; dette minna meg veldig om Cube, ispedd en dæsj Pitch Black. Er Adrien Brody den nye Schwarzenegger? Fin underholdning, men Cube-rip-offen ble en smule overskyggende for meg, så den står bare til 6/10

The A-Team (2010)

Jeg husker som ung valp, det var om å gjøre å komme seg fortest mulig hjem fra skolen for å få med seg dagens episode av «A-Team». Herre, det var herlige tider. Jeg kunne introen utenat.

Ten years ago a crack commando unit was sent to prison by a military court for a crime they didn’t commit. These men promptly escaped from a maximum security stockade to the Los Angeles underground. Today, still wanted by the government, they survive as soldiers of fortune. If you have a problem, if no one else can help, and if you can find them, maybe you can hire … The A-Team!

Filmen er en slags genesis-historie for A-Team, hvordan de begikk forbrytelsen de ikke begikk, og den klarer til dels å gjenskape noe av magien og kjemien fra serien, men den når ikke helt opp. (Kan hende en oppfølger eller to vil gjøre susen?) 6/10

Pandorum (2009)

En spennende opptakt, og en stemning som nesten tangerer Alien, legger løftet om en god filmopplevelse. Dessverre faller den for kort, mye pga ustødig regi, ujevnt tempo, og en story som tidvis minner for mye om Event Horizon. Idéen er veldig god, men litt for klønete gjennomført. 6/10