Unstoppable (2010)

Et 800 meter langt godstog er «på rømmen» i 120 kilometer i timen, lastet med giftige og eksplosive kjemikalier. Denzel Washington og Chris Pine skal prøve å stoppe det før det når stobyen. Det er forfriskende at det lages filmer hvor katastrofen skyldes Ethan Suplee og ikke – nok en gang – terrorister, dét skal Unstoppable ha. Og selv om vi ikke helt unslipper en smule sentimentalitet over vi-kan-dø-i-prosessen-scenariet, så er ikke filmen nedlesset i det (vi slipper kleine far/datter-samtaler ala Armageddon)faktisk sier Washington på et punkt: «Don’t get sentimental on me, it makes me feel like I’m gonna die!» Og slik er filmen for det meste; kalde fakta på bordet, og lite føleri. Jeg likte den godt, og syns den var verdt 95 minutter av min tid, men jeg tror ikke dette er en framtidig klassiker som fordrer mange gjensyn. Men verdt en titt, dét er den definitivt. 6/10

2 tanker om “Unstoppable (2010)

  1. Enig, og håper jeg klarte å formidle det. Veldig upretensiøs, i sin kliniske framstilling av handlingen. Ingen stor klassiker, som sagt, men en film folk burde se hvis de er lei av alle jeg-prøver-å-bli-en-framtidig-klassiker-filmene Hollywood ofte serverer. Kanskje vil Unstoppable bli en klassiker pga dette?

Det er stengt for kommentarer.