Kill the Irishman (2011)

Steike {sett inn kraftsalve}, dette var beintøffe saker! En gangsterfilm som tangerer de beste fra Scorsese, med et utvalg glimrende skuespillere, og basert på virkelige hendelser i Cleveland på 70-tallet. Irske Danny Green jobber seg opp fra havnearbeider til full mafioso, noe italienerne misliker sterk. Så de prøver å eliminere ham utallige ganger, men Danny er en usedvanlig hard nøtt. Ray Stevenson er glitrende god, og med støtte fra Vincent D’Onofrio, Christopher Walken, og Val Kilmer, leveres en heftig krimthriller godt over par. 8/10

The Lincoln Lawyer (2011)

Matthew McConaughey har aldri vært noen favoritt her på bruket; han har alltid vært litt for glatt og pusete. Et vell av platte romantiske komedier på CV-en trekker ikke opp. Men i The Lincoln Lawyer er han faktisk så beintøff, så street-cool, at respekten stiger mange hakk. Filmen har et kledelig og gledelig preg av neo-noir, og handlingen er akkurat uforutsigbar nok til at man sitter spent og følger med til sluttekstene ruller. Dette er, om ikke en glitrende perle, så definitivt et riktig steg for McConaughey – nå kan jeg begynne å følge med på mannens karriere igjen. 7/10

The Mechanic (2011)

Jeg prøver å unngå floskler mest mulig, men det er vrient å skulle beskrive The Mechanic uten å bruke uttrykket «tour de force». Dette er heftige greier, og det aller meste stemmer! Utsøkt valg av skuespillere (Jason Statham, ikke minst!); et plot som henger på greip, er originalt, og utvikles akkurat nok og i helt riktig tempo; vanvittig heftige actionsekvenser, med et like heftig soundtrack – her har du formelen for gull. Det er laget en del filmer om leiemordere allerede, så det er deilig å se noen klare å lage noe friskt. 8/10

Unknown (2011)

Jeg har veldig sansen for Liam Neeson, han gjør generelt gode roller. Og etter den intense og knallsterke Taken (2008) var det lett å la seg friste til å se Unknown. Filmen går hardt ut fra starten, og spenningen bygger seg solid opp underveis. Her er mange sterke roller, fra Neeson selv, til January Jones, Bruno Ganz, og alltid nydelige Diane Kruger. Historien er langt fra forutsigbar, og overrasket meg stadig med nye vendinger. Det som til syvende og sist hindrer Unknown fra å nå den store høyden, er at «løsningen» på mysteriet blir litt antiklimaks. Jeg forventer kanskje mye, og bruker muligens uttrykket «dette har vi sett før» en smule ofte – men følelsen er umiskjennelig. Dette har vi sett før. Og det er ikke mange årene siden. Men dog, Unknown byr på mye bra, og er vel verdt et par timer. 6/10

In a Lonely Place (1950)

Herlig, stilsikker film-noir fra mesteren Ray, en film som – vil jeg påstå – er «up there» med Sunset Blvd, som den også deler mye av settingen og tematikken med. Bogart er formelig briljant som Dix Steele, en Hollywood-manusforfatter som får i oppdrag å adaptere en cheesy bestseller, og som samtidig blir hovedmistenkt i en drapssak. Ray strøk scener fra manus som ga publikum en anelse om han var skyldig eller uskyldig (men styrer samtidig unna den klassiske «whodunnit»-oppskriften!), og lar spørsmålet være helt åpent fram til en frysningsfremkallende slutt. Denne fyker rett inn på min «Bogarts Topp 5»-liste! 8/10

Shutter Island (2010)

Jeg fikk ikke med meg under fortekstene at denne var basert på en Lehane-roman, men jeg begynte å ane det underveis. «Krimgåten» er spennende og snedig lagt opp, dog kanskje litt løs i fisken noen steder underveis, og når payoffen kommer var min første tanke at dette har jeg sett før. Filmen er visuelt lytefri, og det mye mektig bra skuespill, men storyen vakler litt og ender dessverre opp som en mash-up av ting jeg har sett før – som var bedre (kanskje fordi det var fresht da?). Det var likevel mye å like her, så jeg lar tvilen komme den litt til gode, og ender på 7/10