Much Ado About Nothing (1993)

Hath no man’s dagger here a point for me?

Hvis du er Shakespeare-newbie kan denne filmen være en fin inngangsdør, med et utall kjente skuespillere og sine knappe to timer (i motsetning til Branaghs Hamlet som også kunne skryte av et rikt skuespillergalleri, men med 4 timers spilletid). Den er, mer eller mindre, en morsom romantisk komedie, bare med Shakespeares veltalenhet. Branagh, som har noen Shakespeare-adapsjoner på samvittigheten, liker å holde seg nær til teksten, både i dialog og setting – og det gjør han også i denne. Vi er i Messina for 500-600 år siden, og dialogen er uendret fra teksten, men det er lett å henge med. Og historien er morsom, vittig, sjarmerende, og – som seg hør og bør i en Shakespeare-komedie – det ender godt til slutt. I tillegg kan du bade i morsom dialog og dialog-dueller i ye olde english.

I will live in thy heart, die in thy lap, and be buried in thine eyes — and moreover, I will go with thee to thy uncle’s.

Herlig! 8/10

3 tanker om “Much Ado About Nothing (1993)

  1. Har du sett filmatiseringa av Oscar Wildes The Importance of Being Earnest? 🙂 Jeg likte den. Skikkelig farse, og relativt tro til originalteksten.

  2. Må innrømme at det eneste jeg har sett av Oscar Wilde er en teateradapsjon av The Picture of Dorian Gray – som jo er en smule ironisk, siden det var den eneste romanen han skrev. Jeg har vel dog sett – for mange år siden – Wilde, biografifilmen med Stephen Fry som Wilde. Den har jeg forøvrig lyst å ta et gjensyn med.

Det er stengt for kommentarer.