Battle: Los Angeles (2011)

Det er fristende å låne et anmelderuttrykk fra Greil Marcus, og spørre «What is this shit?» I hui og hast blir vi presentert for en tropp med U.S. Marines, før Jorda invaderes av romvesener fra … uh … rommet, hvor filmskaperne så forventer at vi skal bry oss om dem mens de kjemper mot horder av aliens. For å forsterke empatien, evt skjule fraværet av den, pumpes det på med heroisk musikk på soundtracket sånn at vi skal forstå hvilke store helter vi har med å gjøre. Filmen er så forutsigbar at du kan se plotelementer komme på mils avstand, og under kampscenene strakte jeg meg etter Xbox-kontrolleren og lurte på om det var min tur å spille snart. Battle: Los Angeles får Indepedence Day til å framstå som en klassiker av episke dimensjoner i forhold. Skal jeg fremheve noe positivt så er det at slutten ikke var så fjompete som jeg hadde fryktet. Men som film var dette mest bare tull; kan hende den hadde fungert bedre som dataspill. Kan hende. 3/10

The Tourist (2010)

Har du halvannen time du vil slå ihjel, og er fysen på noe lett underholdning? Da syns jeg du skal bruke pengene på et «Donald Pocket». Stol på meg, du vil ha mer igjen for pengene. For The Tourist er omtrent like original som en av historiene hvor Magica fra Tryll prøver å stjele lykketiøringen til Onkel Skrue.

Dette er Salt (jepp, enda en Angelina Jolie-film fra 2010!) kryssa med Knight & Day (uten humoren!), med litt utvanna Jason Bourne som smakstilsetning. Dette har vi sett før! At gutter som Christopher McQuarrie (The Usual Suspects) og Florian Henckel von Donnersmarck (Das Leben der Anderen) står bak denne forutsigbare lapskausen gjør jo bare at man i større grad mister trua på Hollywood! Men klart; hvis du digger Johnny Depp på autopilot, eller Angelina Jolie på … uh … slik hun alltid er, så hiv deg til. Men kom ikke og si at jeg ikke advarte deg. 3/10

(Sett heller på Salt eller Knight & Day.)

30 Days of Night: Dark Days (2010)

Nå er dette riktignok en direkte-på-video-oppfølger, så forventningene var ikke høye. Men dette var skralle saker. Ingenting av den fine stemningen fra originalen er bevart. Dette er en typisk run-of-the-mill-vampyrjegerfilm; jeg ser heller John Carpenters Vampires på nytt (eller den originale 30 Days of Night, mye heller!), enn å ta gjensyn med denne. 3/10