Jeg så denne før Oscar-utdelingen, men før jeg rekker å skrive om den har den selvsagt gjort alle spådommer overflødig og dratt i land de gjeveste statuettene: Beste film, Beste regi, Beste mannlige skuespiller og Beste originale manus. Nå har jeg sett alle så nær som to av de som ble nominert til Beste film, og selv om jeg syns det var trangt i teten kan jeg ikke si at The King’s Speech fikk den ufortjent. Det er en særdeles god film; ikke minst Colin Firth gestalter rollen sin svært solid, med flere fasetter – og kan plassere en svært fortjent Oscar på peishylla. Han er både svak og sterk, varm og kald, mild og sint, langt nede og – tidvis – høyt oppe i rollen som den motvillige kongen George VI. Masse kudos går også til Geoffrey Rush for en superb rolletolkning (kan den mannen gjøre en dårlig figur?). Sågar Helen Bonham Carter, som ikke alltid er min favoritt, gjør en jordnær og varm rolle i denne. The King’s Speech er en film som tåler flere gjensyn, og denne blir jeg garantert å komme tilbake til flere ganger opp gjennom årene. Sterk 9/10