Mysterious Island (1961)

Dette var skralle saker. Ukjente skuespillere som agerer karakterer man bryr seg lite om. Det som gjorde filmen verdt å se var Ray Harryhausen-effektene, som egentlig ikke skulle være der i utgangspunktet; i et forsøk på å løse verdens matproblemer har Capt. Nemo utviklet megadyr (dette er ikke med i romanen i det hele tatt), og resultatet er svære krabber, bier og kalkuner som karakterene møter underveis. Nei, Richard Fleischers 20000 Leagues Under the Sea (1954) står fortsatt trygt som den beste Jules Verne-adapsjonen til dato. 5/10

A Matter of Life and Death (1946)

Da har jeg omsider tatt P&P-møydommen min, og – jø og fyse! – dette var vanvittig bra saker. Så himla bra blanding av Technicolor og monokrom. Så fantastiske karakterer. Så hinsides melodramatisk og likevel aldri klissete og kleint. Jøye meg, sier jeg bare! Er litt i tvil ennå om den fortjener 9/10, har foreløpig landa på en svært sterk 8/10

The Expendables (2010)

Særdeles gøy å se gamlekara svinge seg igjen. Ble litt varm om hjertet av å se Dolph Lundgren i en så «dyp» rolle, og merka at jeg savna Jean-Claude van Damme og Steven Seagal. Håper de dukker opp i en evt oppfølger, evt i cameos ala Schwarzenegger i denne. Stor filmkunst er dette knapt, men jeg tror den vil være storsuksess i selskap med likesinnede kompiser og en kasse øl. Hvis jeg er litt raus står den til en svak 7/10

The A-Team (2010)

Jeg husker som ung valp, det var om å gjøre å komme seg fortest mulig hjem fra skolen for å få med seg dagens episode av «A-Team». Herre, det var herlige tider. Jeg kunne introen utenat.

Ten years ago a crack commando unit was sent to prison by a military court for a crime they didn’t commit. These men promptly escaped from a maximum security stockade to the Los Angeles underground. Today, still wanted by the government, they survive as soldiers of fortune. If you have a problem, if no one else can help, and if you can find them, maybe you can hire … The A-Team!

Filmen er en slags genesis-historie for A-Team, hvordan de begikk forbrytelsen de ikke begikk, og den klarer til dels å gjenskape noe av magien og kjemien fra serien, men den når ikke helt opp. (Kan hende en oppfølger eller to vil gjøre susen?) 6/10

Salt (2010)

Også her hadde jeg ikke de store forventningene, men også her må jeg si meg godt underholdt. Filmer som dette lages jo 13 på dusinet, og man må komme med noen nye vrier hvis man skal ha noe å fare med. Skal ikke påstå at Salt var superoriginal, men det var en og annen overraskelse som hevet den hakket over røkla. 7/10

Hot Tub Time Machine (2010)

Gikk inn med relativt lave forventninger, og må si jeg ble positivt overrasket. Dette er jo ikke høykultur, akkurat, men det antydes jo allerede i tittelen. Mye moro å hente her. Spesielt likte jeg de små rollene til Chevy Chase og Crispin Glover; de krydret fint. 8/10

Glengarry Glen Ross (1992)

Tok et gjensyn med en film jeg husket som god noen år tilbake. Ikke bare er den god, den er knallgod! Dette er nok den beste dialogfilmen som er laget siden 12 Angry Men, og den er ikke langt unna å være like god – og tidvis like intens – som 12AM. Glimrende rolletolkninger fra et ensamble som teller bl.a. Jack Lemon, Al Pacino, Ed Harris, Alan Arkin og Kevin Spacey – for ikke å glemme Alec Baldwin i en Oscar-verdig rolle. Jeg skal ikke la det gå så lenge til neste gang jeg henter deg fram, Glengarry, jeg lover! Sterk 9/10