I was watching Up (2009) with my kids recently, and it struck me how similar it is to Gran Torino (2008). Up is basically the family version of Gran Torino; the story and characters are almost exactly the same. Also, they both clock in at 8.4/10 at IMDb. So I decided to do a quick comparison, to see how much they overlap. The result speaks for itself:
Les videre
Forfatterarkiv: Stian Andreassen
30 Days of Night: Dark Days (2010)
Nå er dette riktignok en direkte-på-video-oppfølger, så forventningene var ikke høye. Men dette var skralle saker. Ingenting av den fine stemningen fra originalen er bevart. Dette er en typisk run-of-the-mill-vampyrjegerfilm; jeg ser heller John Carpenters Vampires på nytt (eller den originale 30 Days of Night, mye heller!), enn å ta gjensyn med denne. 3/10
Resident Evil: Afterlife (2010)
Jeg syns PWSA kan gi seg med disse RE-filmene nå. Ener’n hadde noe fresht med seg; deretter har det bare gått nedover. Denne er omtrent like original og unik som et kronestykke. Der treer’n var en mash-up av Mad Max og Day of the Dead, stjeler denne det meste av handlingen fra Dawn of the Dead (remaken) og elementer fra The Matrix og I Am Legend. Ta også med latterlige feil som seksløpere som kan avfyre 20 skudd, og liknende tåpeligheter, så er denne ikke verdt sine 90 minutter (og den er bare så lang fordi de fleste kampscenene er i slow-motion). Når slutten også legger opp til enda en oppfølger er det bare å gråte. 2/10
Jonah Hex (2010)
Man kan jo bli fristet til å tro at dette skal være en dyp film, med Josh Brolin og John Malkovich på rollelisten, men har man sett traileren vet man antagelig bedre. Og har man sett traileren så har man egentlig sett det beste scenene fra filmen; hestmonterte gatlings, «Hey, Hex, what happened to your face?» «Cut myself shaving,» *BANG!* «what happened to yours?», osv. Moro som fy, men ganske simpel, og ingen stor klassiker, dette. 5/10
Robin Hood (2010)
Har det gått inflasjon i å lage opprinnelsesfilmer? Syns vi har sett et vell av dem nå, i etterkant av Wolverine-filmen. Men Scott kan disse epokefilmene, historisk drama, han er god på sånt. Denne mangler ingenting på stemning og tidskoloritt, og når man først skal lage enda en Robin Hood-film er det forfriskende at man går nye veier hva historien angår. Men dette er ingen ny Gladiator, til dét er den altfor lite inspirert og episk. 6/10
Harry Potter and the Half-Blood Prince (2009)
Det slår meg at noe av det beste med HP-filmene er hvor heldig de har vært med castingen. Fra Daniel Radcliffe til Maggie Smith; dette er inspirerte skuespillere. Når man har fått bøkene litt på avstand er det noe lettere å nyte filmene for film, og ikke henge seg opp i detaljer som er endret eller mangler. 7/10
Zombieland (2009)
Predators (2010)
Først av alt; dette er ikke en reboot, men en oppfølger til de to første, hvor man ignorerer plotlinjene fra Alien vs Predator-filmene. Dernest; dette minna meg veldig om Cube, ispedd en dæsj Pitch Black. Er Adrien Brody den nye Schwarzenegger? Fin underholdning, men Cube-rip-offen ble en smule overskyggende for meg, så den står bare til 6/10
Lonesome Jim (2005)
Gudene må vite hvorfor det har tatt meg så lang tid å se denne – Trees Lounge er jo blant favorittene mine. Og dette var Buscemi i fin form, syns han burde innta registolene oftere framover. Merker også at jeg får mer og mer sansen for Casey Affleck. Dette var nydelig depressivt-bittersøtt-trist. 8/10
Terror in a Texas Town (1958)
Nå har jeg sett det også; Sterling Hayden som Squarehead Hansen! Litt formulaisk plotmessig, men ellers en veldig nyansert og stødig regissert western fra Joe Lewis. Om helheten kanskje bærer et visst preg av «dette har jeg sett før», er det enkeltscener som er så nydelige og/eller intense at de fremkaller gåsehud. Sirkelkomposisjonen fungerer utmerket; begynnelsen etablerer en tydelig hakkeorden mellom karakterene, som sementeres underveis, og gjør slutten enda sterkere. Er på vippen mellom 7 og 8/10; helhetlig litt standard, men innimellom langt over røkla.