Resident Evil: Afterlife (2010)

Jeg syns PWSA kan gi seg med disse RE-filmene nå. Ener’n hadde noe fresht med seg; deretter har det bare gått nedover. Denne er omtrent like original og unik som et kronestykke. Der treer’n var en mash-up av Mad Max og Day of the Dead, stjeler denne det meste av handlingen fra Dawn of the Dead (remaken) og elementer fra The Matrix og I Am Legend. Ta også med latterlige feil som seksløpere som kan avfyre 20 skudd, og liknende tåpeligheter, så er denne ikke verdt sine 90 minutter (og den er bare så lang fordi de fleste kampscenene er i slow-motion). Når slutten også legger opp til enda en oppfølger er det bare å gråte. 2/10

3 tanker om “Resident Evil: Afterlife (2010)

  1. Hmm..en sexy Milla Jovovich med bad ass attitude gjør heller ikke filmen verdt å se?

    Når det gjelder disse RE-filmene blir jeg mer imponert over hvor mye som fjernes av det gode og skitne utsteendet fra spillene til rent og klinisk. Nå synes jeg at PWA er en god regissør, men ikke den rette for RE. Hadde man fått inn Peter Jackson til å overføre spillet til lerrett hadde det nok blitt andre bullar.

  2. Milla er jo alltid fin, og denne er intet unntak. Men hvis man vil se Milla finnes det jo nok av annet å ta av; «The Fifth Element», ikke minst. De siste par RE-filmene har jo ingenting originalt ved seg, omtrent alle plotelementer er rappet fra andre filmer.

    Skal du se denne bør du gå inn med ekstremt lave forventninger, da vil du i beste fall ikke anse den som totalt bortkastet tid.

  3. Å joda, Milla er nydelig «The Fifth Element» med sitt røde hår. Hun var jo min tapte ungdomsforelskelse på den tiden :o)

    Også kult å se at du er tilbake med filmomtaler! Keep it coming!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *