Due Date (2010)

Hvis du likte Todd Phillips’ forrige forviklingskomedie, The Hangover, vil du helt sikkert like Due Date. Personlig syns jeg sistnevnte var hakket bedre, fordi den ikke var fullt så masete som sin forgjenger. Robert Downey Jr. og Zach Galifianakis har flott kjemi, evt anti-kjemi, og gnissingene dem imellom skaper mange morsomme situasjoner. Et par ganger i løpet av filmen holdt jeg faktisk på å rulle av sofaen i latter. Dette var moro. 7/10

Unstoppable (2010)

Et 800 meter langt godstog er «på rømmen» i 120 kilometer i timen, lastet med giftige og eksplosive kjemikalier. Denzel Washington og Chris Pine skal prøve å stoppe det før det når stobyen. Det er forfriskende at det lages filmer hvor katastrofen skyldes Ethan Suplee og ikke – nok en gang – terrorister, dét skal Unstoppable ha. Og selv om vi ikke helt unslipper en smule sentimentalitet over vi-kan-dø-i-prosessen-scenariet, så er ikke filmen nedlesset i det (vi slipper kleine far/datter-samtaler ala Armageddon)faktisk sier Washington på et punkt: «Don’t get sentimental on me, it makes me feel like I’m gonna die!» Og slik er filmen for det meste; kalde fakta på bordet, og lite føleri. Jeg likte den godt, og syns den var verdt 95 minutter av min tid, men jeg tror ikke dette er en framtidig klassiker som fordrer mange gjensyn. Men verdt en titt, dét er den definitivt. 6/10

The Tourist (2010)

Har du halvannen time du vil slå ihjel, og er fysen på noe lett underholdning? Da syns jeg du skal bruke pengene på et «Donald Pocket». Stol på meg, du vil ha mer igjen for pengene. For The Tourist er omtrent like original som en av historiene hvor Magica fra Tryll prøver å stjele lykketiøringen til Onkel Skrue.

Dette er Salt (jepp, enda en Angelina Jolie-film fra 2010!) kryssa med Knight & Day (uten humoren!), med litt utvanna Jason Bourne som smakstilsetning. Dette har vi sett før! At gutter som Christopher McQuarrie (The Usual Suspects) og Florian Henckel von Donnersmarck (Das Leben der Anderen) står bak denne forutsigbare lapskausen gjør jo bare at man i større grad mister trua på Hollywood! Men klart; hvis du digger Johnny Depp på autopilot, eller Angelina Jolie på … uh … slik hun alltid er, så hiv deg til. Men kom ikke og si at jeg ikke advarte deg. 3/10

(Sett heller på Salt eller Knight & Day.)

Hunter Prey (2010)

Det er veldig forfriskende at det lages filmer som Hunter Prey. Med et RED-kamera, og en forsyning rekvisitter fra Star Wars’ overskuddslager(?), har Sandy Collora (mannen bak den glimrende kortfilmen Batman: Dead End) og kompani laget en fortreffelig lavbudsjetts sci-fi i Mexicos ørken. Her trekkes klare linjer til 80-tallsklassikeren Enemy Mine, pluss små referanser til Blade Runner (evt Soldier). Jo mindre man vet om handlingen på forhånd, jo bedre blir opplevelsen. Og dette var en fin opplevelse! Får vi mer, vær så snill? Solid 7/10

Red Hill (2010)

Machete møter High Plains Drifter i denne australske samtidswesternen, hvor en aboriginer som har rømt fra fengsel kommer tilbake for å ta hevn på byen Red Hill. Filmen bygger seg fint opp fra starten, og tar seg tid til å etablere karakterene og samfunnet. Den somler og fomler littegran i midtpartiet, og blir kanskje tidvis litt formulaisk (den finner ikke opp kruttet, for å si det sånn), men den henter seg inn igjen mot slutten. 7/10

Legend of the Guardians: The Owls of Ga’Hoole (2010)

Ta Star Wars og kryss den med litt Ringenes Herre, bytt ut menneskene med ugler, og du har – mer eller mindre – Legend of the Guardians. Visuelt nydelig og veldig fengende fantasy-eventyr, som klarer å skape et stort og episk univers. Her er alt man forventer av episk fantasy på plass. At uglene snakker engelsk med australsk aksent gjør det bare enda mer fornøyelig. 8/10

Howl (2010)

I saw the best minds of my generation destroyed by
madness, starving hysterical naked

Dette er mer en kunstfilm enn en ren biografifilm. Allen Ginsberg (nydelig tolket av James Franco) prater om livet og kunsten. Vi får se hans mest kjente dikt, «Howl», tolket visuelt i animasjon, kryssklippet med rettsaken hvor diktet ble anklaget for å være obskønt. Det hele er meget flott satt sammen! At Allen Ginsberg er min favorittpoet farger muligens min verdsettelse av filmen, men denne står glatt til 9/10

Filmåret 2010

Vi har kommet til slutten av 2010. I år har jeg for første gang på lenge fått med meg veldig mye av det nye som har kommet. Jeg har selvsagt ikke fått med meg alle, men mange – man kan ikke rekke alt.  Her er min oppsummering, basert mest på karakterer som ble gitt da de ble sett, med en bitteliten vekting i etterkant:

Les videre

Up your Gran Torino

I was watching Up (2009) with my kids recently, and it struck me how similar it is to Gran Torino (2008). Up is basically the family version of Gran Torino; the story and characters are almost exactly the same. Also, they both clock in at 8.4/10 at IMDb. So I decided to do a quick comparison, to see how much they overlap. The result speaks for itself:
Les videre