Denne var litt som Good Night, and Good Luck. Et politisk høydrama koblet med TV-mediet, hvor utfallet er leve-eller-dø for de involverte. Og som med Good Night, and Good Luck synes jeg aldri at hovedpersonenes enorme risiko berørte meg i særlig grad. Tidvis har filmen god flyt, og jeg er interessert, men i andre partier er den langtrukken og rett ut kjedelig. Det som trekker opp enormt er Frank Langella; kort og godt en glitrende Nixon, og at han ikke fikk Oscar er jo nesten latterlig (uten at jeg har sett Milk ennå). Uten Langella tror jeg denne hadde vært unwatchable. 5/10
Forfatterarkiv: Stian Andreassen
Shutter Island (2010)
Jeg fikk ikke med meg under fortekstene at denne var basert på en Lehane-roman, men jeg begynte å ane det underveis. «Krimgåten» er spennende og snedig lagt opp, dog kanskje litt løs i fisken noen steder underveis, og når payoffen kommer var min første tanke at dette har jeg sett før. Filmen er visuelt lytefri, og det mye mektig bra skuespill, men storyen vakler litt og ender dessverre opp som en mash-up av ting jeg har sett før – som var bedre (kanskje fordi det var fresht da?). Det var likevel mye å like her, så jeg lar tvilen komme den litt til gode, og ender på 7/10
The Maltese Falcon (1941)
Gjensyn med en gammel favoritt her om dagen. Denne blir bare bedre og bedre. Bogart er the essence of cool, og paret med strålende biroller som Sydney Greenstreet, Peter Lorre og Elisha Cook, Jr er dette bare herlig! Film-noir blir ikke stort lekrere (visuelt) enn dette. 9/10
Up in the Air (2009)
En romkom (for dette er vel en romkom?) som ikke følger den tradisjonelle og utslitte oppskriften, men lar det handle mer om karakterene og det eksterne, enn det introverte romantiske. Filmen følger tilsynelatende den tradisjonelle handlingskurven, og Clooney gjennomgår den obligatoriske transformasjonen, men det som gjør denne filmen god er at det ikke ender lykkelig; jfr han får ikke kvinnen i sitt liv. Livet til Clooney er akkurat det samme etterpå, men han har kanskje våknet litt på reisen. Jeg tror iallfall at han vil ha mer og bedre kontakt med søstrene sine. (<– spoiler! merk teksten for å lese) God film. 8/10
City of Ember (2008)
En veldig «Tim Burton»-esque* science fantasy, med en helt fantstisk produksjonsdesign! Tenk City of Lost Children kryssa med The Island, ispedd en dæsj Stardust. Byen er nydelig konstruert, en karakter i seg selv, og stemningen er fullkommen! Mange kjent fjest trekker også opp; Bill Murray, Tim Robbins, Mackenzie Crook, Martin Landau (som er glitrende!). Storyen mangler zest – det lille ekstra – for å bli en stor klassiker, og slutten er så rusha at man i ettertid lurer på om man sovna eller noe, men den er veldig flott underveis. Svak 7/10
*) Skyldes nok at Caroline Thompson står for screenplay
Rancho Notorious (1952)
En tilsynelatende veldig enkel, men samtidig veldig kompleks 50-talls-western fra Fritz Lang. Plotet er forutsigbart klassisk – om en cowpoke som drar ut for å finne mennene som voldtok og drepte hans forlovede – men med stadige uforutsigbare twists & turns. Produksjonen gjør ikke så mye av seg; det er typiske malte vistas i bakgrunnen, skuespillet er tidvis stivt, og en teit ballade forklarer med teskje hva som skjer i en tidsmontasje. Men det er likevel noe med utførelsen, og Langs uvanlige valg underveis, som gjør denne vel verdt sine 85 minutter. 7/10
Ink (2009)
Denne overrasket. Visste nesten ingenting om den på forhånd, annet enn at det var science-fantasy, og jeg leste at ingen studio ville kjøpe den, så produksjonsselskapet lanserte den på DVD og Blu-ray selv. Den ble visstnok lastet ned (som torrent) 400.000 ganger på én uke da den ble lagt ut på piratstedene, noe som gjorde filmskaperne meget glade. Hvorfor ingen studio ville kjøpe den fatter jeg ikke; denne var både underholdende, spennende, original & uforutsigbar, og veldig veldig fin. Som District 9 viser den at man ikke trenger trillioner av $ for å lage god film, hvis man har et godt manus og en visjon. 8/10
Moon (2009)
Poden til David Bowie kan lage film, dere! Et glimrende manus, veldig fin stemning, og – mange vil nok være uenige med meg, men – Sam Rockwell var perfekt i rollen. Tankevekkende, vakker, og veldig gjennomført. Sterk 8/10
Babylon A.D. (2008)
Hadde skrudd forvetningene på laveste setting da jeg putta denne i BD-spilleren. Den har jo fått slakt jevnt over; men Vin Diesel har tilgode å skuffe meg i en sci-fi, så den måtte prøves. Nå skal det sies at jeg så extended cut, og ikke kinoutgaven som fikk slakt (og som Kassovitz var svært misfornøyd med, bl.a. pga for mye studioinnblanding), men dette var jo faktisk svært underholdende cyberpunk-sci-fi-action! Jeg er fristet til å kalle den Blade Runner på høyoktans-steroider. 7/10
Pandorum (2009)
En spennende opptakt, og en stemning som nesten tangerer Alien, legger løftet om en god filmopplevelse. Dessverre faller den for kort, mye pga ustødig regi, ujevnt tempo, og en story som tidvis minner for mye om Event Horizon. Idéen er veldig god, men litt for klønete gjennomført. 6/10