Machete møter High Plains Drifter i denne australske samtidswesternen, hvor en aboriginer som har rømt fra fengsel kommer tilbake for å ta hevn på byen Red Hill. Filmen bygger seg fint opp fra starten, og tar seg tid til å etablere karakterene og samfunnet. Den somler og fomler littegran i midtpartiet, og blir kanskje tidvis litt formulaisk (den finner ikke opp kruttet, for å si det sånn), men den henter seg inn igjen mot slutten. 7/10
Stikkordarkiv: 7/10
Harry Potter and the Half-Blood Prince (2009)
Det slår meg at noe av det beste med HP-filmene er hvor heldig de har vært med castingen. Fra Daniel Radcliffe til Maggie Smith; dette er inspirerte skuespillere. Når man har fått bøkene litt på avstand er det noe lettere å nyte filmene for film, og ikke henge seg opp i detaljer som er endret eller mangler. 7/10
Zombieland (2009)
Dette var moro, moro, moro. Fiffig bruk av tekst på film, nesten Greenaway verdig. Og episk bruk av Bill Murray; for en selvironi den mannen har! 7/10
Terror in a Texas Town (1958)
Nå har jeg sett det også; Sterling Hayden som Squarehead Hansen! Litt formulaisk plotmessig, men ellers en veldig nyansert og stødig regissert western fra Joe Lewis. Om helheten kanskje bærer et visst preg av «dette har jeg sett før», er det enkeltscener som er så nydelige og/eller intense at de fremkaller gåsehud. Sirkelkomposisjonen fungerer utmerket; begynnelsen etablerer en tydelig hakkeorden mellom karakterene, som sementeres underveis, og gjør slutten enda sterkere. Er på vippen mellom 7 og 8/10; helhetlig litt standard, men innimellom langt over røkla.
Primer (2004)
Denne var ganske ukjent for meg, men ser den er regnet som noe av en kultfilm. Dette var tøft. Tøft, og forvirrende. En krysning av Pi og 12 Monkeys, og en film som krever gjensyn. 7/10
The War of the Worlds (1953)
Tenkte at det var på tide med et gjensyn her. Sikkert 15 år siden jeg så den sist, og huska lite. Denne står seg godt som en veldig amerikanisert adapsjon av Wells 1898-roman, og jeg vil påstå langt bedre enn Spielbergs forsøk noen år tilbake. 7/10
The Expendables (2010)
Særdeles gøy å se gamlekara svinge seg igjen. Ble litt varm om hjertet av å se Dolph Lundgren i en så «dyp» rolle, og merka at jeg savna Jean-Claude van Damme og Steven Seagal. Håper de dukker opp i en evt oppfølger, evt i cameos ala Schwarzenegger i denne. Stor filmkunst er dette knapt, men jeg tror den vil være storsuksess i selskap med likesinnede kompiser og en kasse øl. Hvis jeg er litt raus står den til en svak 7/10
Greenberg (2010)
Man merker godt at Noah Baumbach er kompis med Wes Anderson. Ben Stillers figur kunne nesten vært Chas Tenenbaum ti år senere. Forfriskende å se Stiller som noe annet enn sint moromann; har var han sint depressivmann, og gjør det bra. 7/10
Salt (2010)
Også her hadde jeg ikke de store forventningene, men også her må jeg si meg godt underholdt. Filmer som dette lages jo 13 på dusinet, og man må komme med noen nye vrier hvis man skal ha noe å fare med. Skal ikke påstå at Salt var superoriginal, men det var en og annen overraskelse som hevet den hakket over røkla. 7/10
Centurion (2010)
Min første tanke var: «Dette er ikke noen ny Gladiator». Men i etterkant har jeg tenkt at der Gladiator føles veldig historisk – ja, sågar historisk korrekt, om du vil – så føles Centurion mer som en «swords & sandals»-fantasy. At legionen er romersk, og fiendene picts, som begge er å finne i Europa-historien, er nesten bare staffasje; de kunne like godt hatt helt fiktive navn, og filmen hadde fungert like fint. Filmen har mange likehetstrekk til King Arthur (2004), men der Arthur føltes uepisk og fjollete, syns jeg denne dro det hele i land langt bedre. Jeg tror Centurion er en film som kan vokse litt med gjensyn, og jeg skulle gjerne sett 130 minutters-versjonen – håper den kommer på blurry! 7/10