Hunter Prey (2010)

Det er veldig forfriskende at det lages filmer som Hunter Prey. Med et RED-kamera, og en forsyning rekvisitter fra Star Wars’ overskuddslager(?), har Sandy Collora (mannen bak den glimrende kortfilmen Batman: Dead End) og kompani laget en fortreffelig lavbudsjetts sci-fi i Mexicos ørken. Her trekkes klare linjer til 80-tallsklassikeren Enemy Mine, pluss små referanser til Blade Runner (evt Soldier). Jo mindre man vet om handlingen på forhånd, jo bedre blir opplevelsen. Og dette var en fin opplevelse! Får vi mer, vær så snill? Solid 7/10

Resident Evil: Afterlife (2010)

Jeg syns PWSA kan gi seg med disse RE-filmene nå. Ener’n hadde noe fresht med seg; deretter har det bare gått nedover. Denne er omtrent like original og unik som et kronestykke. Der treer’n var en mash-up av Mad Max og Day of the Dead, stjeler denne det meste av handlingen fra Dawn of the Dead (remaken) og elementer fra The Matrix og I Am Legend. Ta også med latterlige feil som seksløpere som kan avfyre 20 skudd, og liknende tåpeligheter, så er denne ikke verdt sine 90 minutter (og den er bare så lang fordi de fleste kampscenene er i slow-motion). Når slutten også legger opp til enda en oppfølger er det bare å gråte. 2/10

Primer (2004)

Denne var ganske ukjent for meg, men ser den er regnet som noe av en kultfilm. Dette var tøft. Tøft, og forvirrende. En krysning av Pi og 12 Monkeys, og en film som krever gjensyn. 7/10

The War of the Worlds (1953)

Tenkte at det var på tide med et gjensyn her. Sikkert 15 år siden jeg så den sist, og huska lite. Denne står seg godt som en veldig amerikanisert adapsjon av Wells 1898-roman, og jeg vil påstå langt bedre enn Spielbergs forsøk noen år tilbake. 7/10

Salt (2010)

Også her hadde jeg ikke de store forventningene, men også her må jeg si meg godt underholdt. Filmer som dette lages jo 13 på dusinet, og man må komme med noen nye vrier hvis man skal ha noe å fare med. Skal ikke påstå at Salt var superoriginal, men det var en og annen overraskelse som hevet den hakket over røkla. 7/10

The Night of the Hunter (1955)

Denne har stått på må-se-lista mi lenge! Passa jo perfekt å ta den nå, i noir-maratonet. Dette må jo være Mitchums kanskje beste rolle ever – han er hinsides perfekt som Preacher, og hans kjappe veksling mellom jovial goding og psycho morder er creepy som faen! Og for en fotografering; man kan jo sette filmen på pause nesten hvor som helst, og ha et perfekt bilde å henge på veggen i glass og ramme. Knallsterk 8/10 (på vippen mot 9)

Shutter Island (2010)

Jeg fikk ikke med meg under fortekstene at denne var basert på en Lehane-roman, men jeg begynte å ane det underveis. «Krimgåten» er spennende og snedig lagt opp, dog kanskje litt løs i fisken noen steder underveis, og når payoffen kommer var min første tanke at dette har jeg sett før. Filmen er visuelt lytefri, og det mye mektig bra skuespill, men storyen vakler litt og ender dessverre opp som en mash-up av ting jeg har sett før – som var bedre (kanskje fordi det var fresht da?). Det var likevel mye å like her, så jeg lar tvilen komme den litt til gode, og ender på 7/10

Pandorum (2009)

En spennende opptakt, og en stemning som nesten tangerer Alien, legger løftet om en god filmopplevelse. Dessverre faller den for kort, mye pga ustødig regi, ujevnt tempo, og en story som tidvis minner for mye om Event Horizon. Idéen er veldig god, men litt for klønete gjennomført. 6/10