Steike {sett inn kraftsalve}, dette var beintøffe saker! En gangsterfilm som tangerer de beste fra Scorsese, med et utvalg glimrende skuespillere, og basert på virkelige hendelser i Cleveland på 70-tallet. Irske Danny Green jobber seg opp fra havnearbeider til full mafioso, noe italienerne misliker sterk. Så de prøver å eliminere ham utallige ganger, men Danny er en usedvanlig hard nøtt. Ray Stevenson er glitrende god, og med støtte fra Vincent D’Onofrio, Christopher Walken, og Val Kilmer, leveres en heftig krimthriller godt over par. 8/10
Stikkordarkiv: biografi
The King’s Speech (2010)
Jeg så denne før Oscar-utdelingen, men før jeg rekker å skrive om den har den selvsagt gjort alle spådommer overflødig og dratt i land de gjeveste statuettene: Beste film, Beste regi, Beste mannlige skuespiller og Beste originale manus. Nå har jeg sett alle så nær som to av de som ble nominert til Beste film, og selv om jeg syns det var trangt i teten kan jeg ikke si at The King’s Speech fikk den ufortjent. Det er en særdeles god film; ikke minst Colin Firth gestalter rollen sin svært solid, med flere fasetter – og kan plassere en svært fortjent Oscar på peishylla. Han er både svak og sterk, varm og kald, mild og sint, langt nede og – tidvis – høyt oppe i rollen som den motvillige kongen George VI. Masse kudos går også til Geoffrey Rush for en superb rolletolkning (kan den mannen gjøre en dårlig figur?). Sågar Helen Bonham Carter, som ikke alltid er min favoritt, gjør en jordnær og varm rolle i denne. The King’s Speech er en film som tåler flere gjensyn, og denne blir jeg garantert å komme tilbake til flere ganger opp gjennom årene. Sterk 9/10
Howl (2010)
I saw the best minds of my generation destroyed by
madness, starving hysterical naked
Dette er mer en kunstfilm enn en ren biografifilm. Allen Ginsberg (nydelig tolket av James Franco) prater om livet og kunsten. Vi får se hans mest kjente dikt, «Howl», tolket visuelt i animasjon, kryssklippet med rettsaken hvor diktet ble anklaget for å være obskønt. Det hele er meget flott satt sammen! At Allen Ginsberg er min favorittpoet farger muligens min verdsettelse av filmen, men denne står glatt til 9/10
Frost/Nixon (2008)
Denne var litt som Good Night, and Good Luck. Et politisk høydrama koblet med TV-mediet, hvor utfallet er leve-eller-dø for de involverte. Og som med Good Night, and Good Luck synes jeg aldri at hovedpersonenes enorme risiko berørte meg i særlig grad. Tidvis har filmen god flyt, og jeg er interessert, men i andre partier er den langtrukken og rett ut kjedelig. Det som trekker opp enormt er Frank Langella; kort og godt en glitrende Nixon, og at han ikke fikk Oscar er jo nesten latterlig (uten at jeg har sett Milk ennå). Uten Langella tror jeg denne hadde vært unwatchable. 5/10