En WWII-film laget under WWII er, om ikke uhørt, så iallfall sjelden vare. Dette er vel nærmest prototypen på ubåtfilmer. Undervannsscenene er få, og med opplagte modeller, men så er det heller ikke filmens ryggrad. Et knippe relativt ukjente (med unntak av John Mills) britiske skuespillere, og samspillet mellom dem på ubåten, er hva som gir filmen sjarm; her er kjemi til tusen. En flott blanding av drama og komedie, og et oppdrag som etterhvert blir svært nervepirrende, gjør We Dive at Dawn til en aldri så liten perle. At man tidvis sitter med en følelse av Powell & Pressburger krysset med Billy Wilder er heller ingen ulempe. 7/10
Stians.net
movies – ruining the book since 1920
Du hadde meg på «Wilder» …
Hvor er det Wilder-linjene kommer inn i bildet? Antar at det er snakk om vittig/velskrevet dialog nettopp slik Vår Venn Billy var så overlegent dyktig på? Han er vel ikke akkurat noen utpreget krigs/drama-regissør, mener jeg 😉 (selv om han har gjort noe der òg)
Når det kommer til Wilder er Stalag 17 en av favorittene mine (jeg er veldig svak for POW-filmer). Mht We Dive at Dawn minnet den meg om den fantastiske miksen av dypt alvorlig drama og gapskrattende humor som Wilder utfører så glimrende bra i S17.