Dette var skralle saker. Ukjente skuespillere som agerer karakterer man bryr seg lite om. Det som gjorde filmen verdt å se var Ray Harryhausen-effektene, som egentlig ikke skulle være der i utgangspunktet; i et forsøk på å løse verdens matproblemer har Capt. Nemo utviklet megadyr (dette er ikke med i romanen i det hele tatt), og resultatet er svære krabber, bier og kalkuner som karakterene møter underveis. Nei, Richard Fleischers 20000 Leagues Under the Sea (1954) står fortsatt trygt som den beste Jules Verne-adapsjonen til dato. 5/10