Til vanlig tror jeg de fleste av oss kan oppsummeres med et sitat fra Dynamitt-Harry i Olsenbanden-filmene: «Alle tenker bare på seg! Det er bare jeg som tenker på meg …» Vi er oss nok selv, og haster til og fra i våre travle liv. Det er bare jeg som tenker på meg. Men under blackouten i går, følte jeg på et kollektivt samhold jeg aldri har følt før. Det var som om vi ble opplyste, av å være i mørke.